Opdals Sparebank
Foranledningen til opprettelse av Opdals Sparebank var et representantskapsmøte i Opdal Kornmagasin den 2. januar i 1855 som bl.a. hadde en sak til beslutning: "til at indføre de fornødne Forføininger til inddrivelse av Magasinets Pengefordringer m.m. bemyndiges Magasinbestyrelsen at antage en dertil skikket vederheftig Mand og tilsige denne en passende Godtgjørelse". Denne saken ble for øvrig utsatt da den berørte Kornmagasinets vedtekter eller plan.
I forbindelse med denne saken ble det fremsatt et muntlig forslag og besluttet: "En Committe, bestående af 5 Medlemmer udnævnes, der har at undersøge hvorvidt det maatte ansees hensigtsmæssigt at indskrænke Magasinets Kornbeholdning til 1000 eller 1200 Tønder Byg, og lade Resten bortsælge ved offentlig Auktion samt at summen i Forening med Magasinets nuværende Pengebeholdning at danne en Laaneindretning til Exempel en Sparebank"
Til medlemmer ble valgt: Lensmann Mjøen, Ingebrigt Sæter, John Furunes, Peder Sæther og Sivert H.Sneve. Formann ble Lensmann Mjøen. Den 1. oktober 1855 forelå den omredigerte plan som ble besluttet å sende til approbasjon via fogden til Finansdepartementet. I dette forslagets pkt. C heter det: "2000 Speciedaler af Opdals Kornmagasins Penge blive at afgive til Grundfond for en Laaneindretning under Navn af Opdals Laane- og Sparebank. "Den 25.januar 1856 behandler formannskapet saker vedrørende bankens opprettelse og virksomhet og sitat: "John Mellem som Casserer og 4 Mænd som midlertidige Directører udnævnes til at forberede det Fornødnetil at Sparebanken kan træde i fuld Virksomhed fra førstkommende Juli Maaneds Begyndelse"
På denne tiden var Cassereren bankens daglige ledelse. John Mellem var kasserer fra starten og ut 1857. I februar 1858 ble Peder Sæther ansatt som kasserer og regnskapsfører og fungerte til og med 1862. I 1863 overtok John Furunes alle Kommunens Kasser, herunder Sparebankens, og fortsatte til sin død i 1868.
I desember 1868 ble kommandersersjant I.Ørstad ansatt som kasserer, og han startet på en 118 årig epoke med kun tre kasserere der de to siste også ble administrerende direktører. I.Ørstad fra 1868 til sin død i 1917. Ivar Bjerke fra 1918 til 1962, i 1946 ansatt som bankens første administrerende direktør. I 1946 måtte det derfor ansettes ny kasserer, det ble Ola Stugu som senere ble adm.direktør til han sluttet i 1986.
Sparebankene i Norge.
Ideen med sparebank var ikke ny. Allerede på 1700-tallet kom tanken om spareinnretninger. Bakgrunnen var at folk skulle få muligheten til å legge til side litt av sine inntekter i tilfelle sykdom og nød, eller simpelthen gi levebrød når alderdommen kom. Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland.
I Norge ble den første sparebanken, Christiania Sparebank, opprettet i 1822. Senere fulgte den ene banken etter den andre, først og fremst i byene. Etter 1837 vokste bankene frem også på bygdene.
Det aller første banklokalet i Oppdal var på gården Rannem fra 1856 til 1858. Fra 1859 til 1864 hadde banken tilhold på Håker gård. I 1865 og 1866 leide banken lokaler i Haugen skole. Etter dette hadde banken tilhold på gården til kassereren, frem til 1917 hos kasserer Ørstad på Mjøen gård og fra 1918 til 1949 hos kasserer Ivar Bjerke på Håker gård.
I 1949 ble Sparebankens ekspedisjon flyttet til Oppdal sentrum til eiendommen Skogstad i Auneveien. I 1956, når Opdals Sparebank fylte 100 år kunne banken flytte inn i sine egne lokaler i et prektig skiferbygg i Oppdal sentrum. I 1981 når banken ble 125 år flyttet banken inn i dagens bygning om også er i skifer og sammenføyd med bankbygget fra 1956.
OPPDALSBANKEN er i dag en moderne bank, med et bredt produktspekter og elektroniske tjenester helt på høyde med alle banker i Norge. Vi skal være det naturlige bankvalget for alle i Oppdal og vi skal være en viktig bidragsyter og medspiller for å utvikle bygda videre. Bankens mål synliggjøres i bankens visjon for fremtiden: Oppdalsbanken skal være en god arbeidsplass som til enhver tid sørger for å ha dyktige medarbeidere med god kompetanse og som trives i sitt arbeide. Oppdalsbanken skal engasjere seg i sitt primærområde Oppdal med omland på en måte som fører til økonomisk utbytte for både lokalsamfunnet og sparebanken.
Oppdalsbanken skal tilby kompetent rådgivning og på denne måten bidra til å sikre økonomisk trygghet for kundene. Oppdalsbanken skal ha en økonomi og etikk som gjør det attraktivt å være kunde, medarbeider og samarbeidspartner. Det skal legges vekt på rammestyring fremfor regelstyring
I forbindelse med denne saken ble det fremsatt et muntlig forslag og besluttet: "En Committe, bestående af 5 Medlemmer udnævnes, der har at undersøge hvorvidt det maatte ansees hensigtsmæssigt at indskrænke Magasinets Kornbeholdning til 1000 eller 1200 Tønder Byg, og lade Resten bortsælge ved offentlig Auktion samt at summen i Forening med Magasinets nuværende Pengebeholdning at danne en Laaneindretning til Exempel en Sparebank"
Til medlemmer ble valgt: Lensmann Mjøen, Ingebrigt Sæter, John Furunes, Peder Sæther og Sivert H.Sneve. Formann ble Lensmann Mjøen. Den 1. oktober 1855 forelå den omredigerte plan som ble besluttet å sende til approbasjon via fogden til Finansdepartementet. I dette forslagets pkt. C heter det: "2000 Speciedaler af Opdals Kornmagasins Penge blive at afgive til Grundfond for en Laaneindretning under Navn af Opdals Laane- og Sparebank. "Den 25.januar 1856 behandler formannskapet saker vedrørende bankens opprettelse og virksomhet og sitat: "John Mellem som Casserer og 4 Mænd som midlertidige Directører udnævnes til at forberede det Fornødnetil at Sparebanken kan træde i fuld Virksomhed fra førstkommende Juli Maaneds Begyndelse"
På denne tiden var Cassereren bankens daglige ledelse. John Mellem var kasserer fra starten og ut 1857. I februar 1858 ble Peder Sæther ansatt som kasserer og regnskapsfører og fungerte til og med 1862. I 1863 overtok John Furunes alle Kommunens Kasser, herunder Sparebankens, og fortsatte til sin død i 1868.
I desember 1868 ble kommandersersjant I.Ørstad ansatt som kasserer, og han startet på en 118 årig epoke med kun tre kasserere der de to siste også ble administrerende direktører. I.Ørstad fra 1868 til sin død i 1917. Ivar Bjerke fra 1918 til 1962, i 1946 ansatt som bankens første administrerende direktør. I 1946 måtte det derfor ansettes ny kasserer, det ble Ola Stugu som senere ble adm.direktør til han sluttet i 1986.
Sparebankene i Norge.
Ideen med sparebank var ikke ny. Allerede på 1700-tallet kom tanken om spareinnretninger. Bakgrunnen var at folk skulle få muligheten til å legge til side litt av sine inntekter i tilfelle sykdom og nød, eller simpelthen gi levebrød når alderdommen kom. Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland.
I Norge ble den første sparebanken, Christiania Sparebank, opprettet i 1822. Senere fulgte den ene banken etter den andre, først og fremst i byene. Etter 1837 vokste bankene frem også på bygdene.
Det aller første banklokalet i Oppdal var på gården Rannem fra 1856 til 1858. Fra 1859 til 1864 hadde banken tilhold på Håker gård. I 1865 og 1866 leide banken lokaler i Haugen skole. Etter dette hadde banken tilhold på gården til kassereren, frem til 1917 hos kasserer Ørstad på Mjøen gård og fra 1918 til 1949 hos kasserer Ivar Bjerke på Håker gård.
I 1949 ble Sparebankens ekspedisjon flyttet til Oppdal sentrum til eiendommen Skogstad i Auneveien. I 1956, når Opdals Sparebank fylte 100 år kunne banken flytte inn i sine egne lokaler i et prektig skiferbygg i Oppdal sentrum. I 1981 når banken ble 125 år flyttet banken inn i dagens bygning om også er i skifer og sammenføyd med bankbygget fra 1956.
OPPDALSBANKEN er i dag en moderne bank, med et bredt produktspekter og elektroniske tjenester helt på høyde med alle banker i Norge. Vi skal være det naturlige bankvalget for alle i Oppdal og vi skal være en viktig bidragsyter og medspiller for å utvikle bygda videre. Bankens mål synliggjøres i bankens visjon for fremtiden: Oppdalsbanken skal være en god arbeidsplass som til enhver tid sørger for å ha dyktige medarbeidere med god kompetanse og som trives i sitt arbeide. Oppdalsbanken skal engasjere seg i sitt primærområde Oppdal med omland på en måte som fører til økonomisk utbytte for både lokalsamfunnet og sparebanken.
Oppdalsbanken skal tilby kompetent rådgivning og på denne måten bidra til å sikre økonomisk trygghet for kundene. Oppdalsbanken skal ha en økonomi og etikk som gjør det attraktivt å være kunde, medarbeider og samarbeidspartner. Det skal legges vekt på rammestyring fremfor regelstyring
